dagens plan for framtiden

jeg går rundt og er til tider like forvirra som en nysluppen fjert i en kurvstol når det kommer til hva jeg skal bruke livet mitt på.
det er så mange muligheter, forventninger og morsomheter overalt at man kan bruke et helt yrkesliv bare på å få få oversikt.
men som den unge damen jeg er, må jeg begynne å luke ut ting og peile meg inn på det som liksom skal være min hylle her i livet. de siste ti årene har jeg sagt at jeg skal jobbe med media, helst som journalist eller et eller annet plagsomt som gjør at jeg kan bruke nysgjerrigheten min til noe fornuftig. to år på AFR gjorde at jeg fikk det man kaller et elsk-hat forhold til journalistikken. utrolig spennende moro og utfordere, men også ganske så snuskete og ubarmhjertig... jeg begynte å tvile.
så nå sitter jeg her i trondheim med mine sosiologibøker og prøver å finne ut hva det er som gjør at vi mennesker gjør som vi gjør og om det er samfunnet som skaper individene, eller individene som skaper samfunnet. hvem kom først høna eller egget?
altså et umulig spørsmål å besvare. nesten like vanskelig som; hva skal tina gjøre med resten av livet sitt??

den fornuftige delen av meg av meg sier at jeg skal invistere i en søt liten leilighet, fullføre studiene, få meg en god jobb, et lite hus og alt det som så måtte følge på.. mens den rastløse delen av meg sier at jeg burde benytte meg av mulighetene.
og joa, jeg benytter muligheter her også. muligheter til å lære nye ting, se verden i et nytt lys og invistere i en trygg framtid.
men jeg benytter i muligheten av at verden er så liten. den er så pitteliten at jeg kan sette meg på et fly på værnes og være i argentina om noen timer. eller japan. eller kambodsja eller hva det nå måtte være. tenk så spennende det hadde vært å ta med seg en liten sekk, passet og (pappas?) visakort og reist akkurat dit jeg hadde lyst til å dra.
tror du jeg hadde sett verden i et nytt lys da? eller må man ha lest masse bøker og ta en eksamen for å komme inn på sin hylle?
jeg kunne ønske jeg fikk et brev i posten hvor en sa alt jeg skulle gjøre.. for det er skikkelig vanskelig å finne ut altså.

hvordan finner alle andre ut av hva de vil?

HURRADAGEN!

Jeg er et overdrevent postivt menneske og det kommer jeg til å være ganske så lenge.
Derfor vil jeg nå dele et dikt med dere som jeg syns alle burde si høyt til seg selv og andre minst 3 ganger daglig.
Vi er altfor opptatt av å sutre og tenke på hva som ikke er i stede for hva som er. Og det tror jeg ikke fører til no godt.

Derfor:

Tenk positve tanker
Si positive ord
Gjør postive handlinger

Og det postive gror!

Ha en fantastisk bra uke alle sammen. Dere er gull alle sammen og bidrar med mye godt!
Folk setter mye mer pris på et smil og et hyggelig ord, enn at du viser hvor mye du kan.
Det enkle er ofte det beste.